Jeg vil snakke om det å gjemme seg og sine evner , gjemme det man tror på fordi man er redd hva andre tenker, redd for å ikke bli akseptert av de rundt seg og redd for å bli sett på en helt annen måte enn før. Jeg hører dette ofte av kunder, jeg vet om andre som jobber med dette og er under andre navn og jeg har vært i en situasjon hvor jeg har vært veldig redd for at folk skal vite hva jeg tror på. Jeg har vært livredd for å stå frem , for at folk skal vite hva jeg jobber med og jeg har ikke kunnet være meg selv foran noen av de jeg anser som mine nærmeste fordi jeg var så redd at vist jeg var full åpen så kom jeg til å bli såret og er det noe vi mennesker er redd for så er det å ta sjansen på å bli såret og sviktet. Dette er et ømt tema for mange, for noen så er det vi gjør galskap og noen ser på oss som det vi gjør er forferdelig galt og det går mot troen som noen har. Noen ganger har jeg hatt så lyst å prøve å få de til å forstå hvor ufarlig dette er, at det handler om å hjelpe mennesker og det er absolutt ingenting skummelt med det jeg gjør. Det er bare at jeg har ekstra evner som gjør at jeg kan føle, se og høre litt mer enn «Normalen» og de evnene er alle født med , eneste forskjellen er at jeg har valgt å gå dypere inn i det, forstå det og utvikle det. Jeg har valgt å dele det med andre mennesker , bruke det til å strekke ut en hånd til de som trenger og det har blitt en del av meg. Ikke bare en del, det er meg.
If you do what you love, you’ll never work a day in your life. — Marc Anthony
Jeg er så mye, jeg har forstått det nå. Jeg er mamma, kjæreste, venninne og jeg er klarsynt medium. I dag er jeg åpen om det, jeg har kommet frem men det har ikke vært en lett vei. Jeg begynte å jobbe med dette og jeg skjulte fortsatt foran noen mennesker hva jeg gjorde fordi noe inni meg visste at når de fikk vite det så var det forholdet over og jeg var ikke klar for det, jeg ville ikke gi slipp men jeg måtte også late som jeg var noe jeg ikke var. Jeg kunne aldri dele eller snakke om det som var så viktig for meg men jeg var for glad i denne personen at jeg fikk det til å fungere, jeg ville ikke miste noen som hadde vært så viktig for meg i så mange år og som jeg ville ha i livet mitt videre fremover. Jeg fortalte henne det aldri, hun fant ut av det og jeg sto ovenfor en samtale hvor jeg hadde to valg, jeg kunne velge å si det som det var eller si at det stemte ikke. Er det noe jeg aldri har vært fan av så har det vært å lyve, det klarer jeg ikke og jeg sa det som det var, jeg sa også hvorfor jeg ikke hadde fortalt om det og holdt det skjult og dagene fremover kom det mange spørsmål og diskusjoner og til slutt så klarte jeg ikke mer og jeg sa at hun måtte stoppe, hun måtte godta meg som jeg var for jeg orket ikke å forsvare meg vær eneste dag, jeg mener hvordan i all verden skal jeg kunne forsvare det jeg gjør, hvordan skal jeg unnskylde det jeg gjør når jeg ikke gjør noe som helst feil, når jeg bare lever og er den jeg er og jeg jobber i lyset. Utfallet av denne situasjonen ble at vi mistet kontakten, hun valgte at hun ikke kunne ha kontakt med meg så lenge jeg drev med dette og det er helt greit. Jeg kan ikke slutte å være meg for å beholde noen i livet mitt og jeg har skjønt dette nå. Jeg har forstått at jeg vil ikke late som jeg er noen jeg ikke er for å beholde mennesker i livet mitt, hvordan vennskap er det uansett? Jeg mener om du må være noen du ikke er så er det ikke noe som er i nærheten av kjærlighet og vennskap. Denne damen er ikke i livet mitt lenger men jeg er lykkelig, jeg har fantastiske venner som aksepterer meg, en herlig mann, skjønne jenter som jeg forguder og jeg jobber med det jeg elsker , jeg jobber med det som er meg hundre prosent. Hva mer kan jeg be om ? Det er en stor lettelse og veien har ikke vært lett, men her er jeg og jeg har det bedre enn noen gang.
Og er det noe jeg har merket, er at etter jeg bestemte meg for å være helt åpent om dette og overgi meg til dette så har evnene mine blitt mye sterkere, selvtilliten min har gått opp og jeg «ser» klarere.
If you surrender to the wind, you can ride it.
Jeg vil gjerne høre deres historie om det å komme ut av det åndelige skapet og erfaringer dere har. Gjerne send meg en mail , skriv i kommentarfeltet eller skriv til meg på facebook.
If i did it, so can you!
With
